Blogginnlegg på nynorsk

"Ord om å holde ut" av Tore Elias Holen

Diktet er eit mystisk dikt, med fleire underliggjande tydningar. Det seier at det er for få ord om å ikkje gi opp, og for mange ord for ubetydelege ting som snø og fjell. Eg trur at det Hoel kritiserer er arbeidsmoralen til folk som bor i rike land som Norge. Vi kan gi opp utan at dette vil øydeleggje så mye at vi faktisk ikkje gir oss. I diktet skriv Hoel: «Kor mange ord har vi om å halde ut?», og eg trur at med dette meiner han at vi i land som Norge ikkje held ut viss vi føler at noko ikkje går, noko som også kan sjåast på som ein kritisering av sjølvrespekten til nordmenn. Vi trur ikkje at vi kan betre, og gir derfor opp å forbetre ting. Når vi har så mange moglegheiter i Norge, er det ikkje lenger farleg å gi opp, og derfor er dette noe arbeidsmoralen tar basis i.

Hoel stiller fleire retoriske spørsmål i diktet sitt, noe som får og er med i diktet for å få lesaren til å tenkje. Han bruker samanlikningar i teksten sin, med at vi nordmenn har 50 ord for fjell, men nesten ingen om det å ikkje gi opp. Dette kan hjelpe lesaren til å få et perspektiv på heile saka, og det kan samtidig brukast til å understreke poenget Hoel vil få fram. Han spiller også på nasjonalistiske trekk og hemnvender seg til lesaren i slutten av diktet, noko som gjør diktet meir personleg.

Kilde:
http://marcus0491.blogspot.com/2010/01/ord-om-holde-ut-av-tore-elias-hoel.html

Alpetur!

Jeg vil putte et lite innlegg om noe jeg gleder meg veldig tit. I vinterferien skal jeg fem dager til alpene. Vi har vært her en gang før, og skal faktisk tilbake til akkurat samme sted som der vi var tidligere. Dette stedet heter Argentiere, og ligger en lite kjøretur utenfor Chamonix. Alpene er et fantastisk sted, med utrolig spektakulere fjell. I dette spektakulære landskapet finner vi også noen utrolige alpintanlegg. Her kan du kjøre bakker der du står rett nedover uten pause i 10-20 minutter. Det er vanvittig lange bakker! Dessuten er de alltid like godt preparert. I tillegg til det vanvittig landskapet og de utrolige anleggene, så er også de små byene rundt om i alpene noe for seg selv. Alle har et bilde av typiske alpelandsbyer, og dette bilde er faktisk realistisk. Fine koselig hus, ofte med torv på taket, små gater og masse snø. I tillegg til de utrolig hyggelig landbyene så har de også masse god mat det, og de kan få smakt på alle de franske spesialitetene som fondut og raclette.

Her er det et bilde fra tettstedet Argentiere:



Som jeg også fortalte er det noen utrolige flotte alpintanlegg i alpene. Samtidig som de er flott er de også ekstremt mange av dem, og under er det er kart over bare en liten del av alpenes mange skianlegg:




Som sagt er også fjellene i Alpene utrolig spektakulære, og svært karakteristiske. De er ikke flate som fjellene i Norge, men har en utrolig spiss på toppen som nesten ser ut som man kan stikke seg på eller kammer som ser skarpe nok ut til å skjære seg på. Under er det et bilde av de fantastiske fjellene:



Som dere kanskje skjønner er alpene, med tettstedet Argentiere et fantastisk sted, som fører utrolig mange oppleveles du vil huske for livet med seg. Å dra hit er noe jeg på det sterkeste vil anbefale for de som vil få seg en naturopplevelse kombinert med en utrolig fart- og alpintopplevelse man sent vil glemme!

Kilder:
http://www.snl.no/system/images/signalbilder/a/alpene_2.jpg
http://www.snow-forecast.com/pistemaps/Argentiere_pistemap.jpg
http://hanzo.me.uk/photos/2002tmb/argentiere.jpg

Norsk skrivedag med hjelp fra medelever!

Vi fikk i oppgave å skrive en tekst som skulle være ferdig før vi kom på skolen. Denne teksten skulle være i en forhåndsvalgt sjanger, og vi hadde fått noen oppgaver vi skulle basere oppgaven på. Jeg valgt å skrive et essay om språk og identitet. Når vi kom på skolen til norsk timen, skulle vi slå oss sammen med de andre som hadde skrevet et essay, også skulle vi rett og slett hjelpe hverandre med innspill på hvordan ting kunne gjøres, og kanskje komme med en idé eller to om hva slags tema vi kunne berøre.

Jeg var svært heldig med hvem jeg skulle arbeide med, og den personen som hjalp meg er en person som kan sine saker, og som faktisk ga meg masse hjelp og så ting jeg selv ikke hadde tenkt på. Ettersom det var flere ting denne personen satte fingeren på, var det også flere ting jeg kunne jobbe med. Jeg berørte blant annet flere spennende temaer og brukte konkrete eksempler for å understreke poengene mine, noe jeg overhodet ikke hadde gjort før jeg fikk hjelp. Jeg fikk også innspill på der jeg burde se mer på formuleringen min, og der jeg kanskje måtte bruke noen andre ord. Dessuten fikk jeg hjelp til å unngå slurvefeil, ettersom vi leste hverandres tekster med et kritisk syn rett før vi leverte.

Stort sett var dette det jeg forandret, og jeg ble fornøyd med resultatet, og følte at jeg leverte en mye bedre tekst enn den teksten jeg hadde forberedt. Dermed vil jeg også si at dette var noe jeg fikk et godt utbytte av, og som jeg satte pris på. Samtidig som dette var noe som hjalp meg veldig, som ser jeg også et par negative sider ved denne ordningen. For om det hjelper eller ikke blir veldig avhengig av hvilken person du skal arbeide sammen med. Hvis du må arbeide med en person som ikke tar det så serriøst, eller som rett og slett ikke vet så veldig mye om det å skrive tekster, så er det heller ikke så stor hjelp i det. Derfor synes jeg opplegget og resultatet av det blir litt vel avhengig av hvem det skal arbeide med, og hvis du er uheldig kan det rett og slett bli litt bortkastet å se på andre tekster og visa versa.

Men ettersom jeg var heldig denne gangen så synes jeg at opplegget er bra, og det er noe jeg er glad for om vi fortsetter med. Samtidig synes jeg at opplegget vi hadde på juletentamen, der vi fikk en tilbakemelding fra læreren, var enda bedre. Da fikk vi en konkret, serriøs og gjennomtenkt tilbakemelding, og med dette opplegget er vi også sikre på å få det, og slipper å være avhengig av det å være heldig eller ikke.

Men for all del! Dette er bedre enn en vanlig skrivedag ettersom den uansett skaper litt variasjon!