tirsdag 27. april 2010
Fremføring i Oslo's gater!
I morgen (onsdag 28.04.10) skal jeg sammen med klassen min til Oslo for å holde en fremføring i Oslo's gater. Vi skulle forberede noe som hadde med Oslo å gjøre, og bruke tekster som kunne relateres til Oslo. Fremføringen vår skal handle om å komme til Oslo som en fremmed, og hvordan folk man da møter der. Vi skal bruke et lengere kåseri fra Are Kalvø som utganspunkt, og bruker flere tekser til å illustrere de personene vi tar for oss. Vi skal ta for oss 4 forskjellige type klikker: tøffingene, rockerne, kulturmenneskene og harrytassene. Vi er 5 stykker, så en av oss skal dra en rød tråd gjennom hele fremføringen. Dette er det Eirik som skal gjøre, som forøvrig har vært drivmotoren i gruppa! Jeg skal spille tøffingene, og lese et lite utdrag fra Jo Nesbø sin bok "Flaggermusmannen". Samtidig har jeg forberedt en dramatisering hvor jeg skal spille en tøffing fra Oslo. Jeg tror det kan bli en artig Oslo-tur, og er spent på hvordan det blir å stå å fremføre noe midt i Oslo med flere tilskuere!
onsdag 10. februar 2010
Blogginnlegg på nynorsk
"Ord om å holde ut" av Tore Elias Holen
Diktet er eit mystisk dikt, med fleire underliggjande tydningar. Det seier at det er for få ord om å ikkje gi opp, og for mange ord for ubetydelege ting som snø og fjell. Eg trur at det Hoel kritiserer er arbeidsmoralen til folk som bor i rike land som Norge. Vi kan gi opp utan at dette vil øydeleggje så mye at vi faktisk ikkje gir oss. I diktet skriv Hoel: «Kor mange ord har vi om å halde ut?», og eg trur at med dette meiner han at vi i land som Norge ikkje held ut viss vi føler at noko ikkje går, noko som også kan sjåast på som ein kritisering av sjølvrespekten til nordmenn. Vi trur ikkje at vi kan betre, og gir derfor opp å forbetre ting. Når vi har så mange moglegheiter i Norge, er det ikkje lenger farleg å gi opp, og derfor er dette noe arbeidsmoralen tar basis i.
Hoel stiller fleire retoriske spørsmål i diktet sitt, noe som får og er med i diktet for å få lesaren til å tenkje. Han bruker samanlikningar i teksten sin, med at vi nordmenn har 50 ord for fjell, men nesten ingen om det å ikkje gi opp. Dette kan hjelpe lesaren til å få et perspektiv på heile saka, og det kan samtidig brukast til å understreke poenget Hoel vil få fram. Han spiller også på nasjonalistiske trekk og hemnvender seg til lesaren i slutten av diktet, noko som gjør diktet meir personleg.
Kilde:
http://marcus0491.blogspot.com/2010/01/ord-om-holde-ut-av-tore-elias-hoel.html
Diktet er eit mystisk dikt, med fleire underliggjande tydningar. Det seier at det er for få ord om å ikkje gi opp, og for mange ord for ubetydelege ting som snø og fjell. Eg trur at det Hoel kritiserer er arbeidsmoralen til folk som bor i rike land som Norge. Vi kan gi opp utan at dette vil øydeleggje så mye at vi faktisk ikkje gir oss. I diktet skriv Hoel: «Kor mange ord har vi om å halde ut?», og eg trur at med dette meiner han at vi i land som Norge ikkje held ut viss vi føler at noko ikkje går, noko som også kan sjåast på som ein kritisering av sjølvrespekten til nordmenn. Vi trur ikkje at vi kan betre, og gir derfor opp å forbetre ting. Når vi har så mange moglegheiter i Norge, er det ikkje lenger farleg å gi opp, og derfor er dette noe arbeidsmoralen tar basis i.
Hoel stiller fleire retoriske spørsmål i diktet sitt, noe som får og er med i diktet for å få lesaren til å tenkje. Han bruker samanlikningar i teksten sin, med at vi nordmenn har 50 ord for fjell, men nesten ingen om det å ikkje gi opp. Dette kan hjelpe lesaren til å få et perspektiv på heile saka, og det kan samtidig brukast til å understreke poenget Hoel vil få fram. Han spiller også på nasjonalistiske trekk og hemnvender seg til lesaren i slutten av diktet, noko som gjør diktet meir personleg.
Kilde:
http://marcus0491.blogspot.com/2010/01/ord-om-holde-ut-av-tore-elias-hoel.html
tirsdag 9. februar 2010
Alpetur!
Jeg vil putte et lite innlegg om noe jeg gleder meg veldig tit. I vinterferien skal jeg fem dager til alpene. Vi har vært her en gang før, og skal faktisk tilbake til akkurat samme sted som der vi var tidligere. Dette stedet heter Argentiere, og ligger en lite kjøretur utenfor Chamonix. Alpene er et fantastisk sted, med utrolig spektakulere fjell. I dette spektakulære landskapet finner vi også noen utrolige alpintanlegg. Her kan du kjøre bakker der du står rett nedover uten pause i 10-20 minutter. Det er vanvittig lange bakker! Dessuten er de alltid like godt preparert. I tillegg til det vanvittig landskapet og de utrolige anleggene, så er også de små byene rundt om i alpene noe for seg selv. Alle har et bilde av typiske alpelandsbyer, og dette bilde er faktisk realistisk. Fine koselig hus, ofte med torv på taket, små gater og masse snø. I tillegg til de utrolig hyggelig landbyene så har de også masse god mat det, og de kan få smakt på alle de franske spesialitetene som fondut og raclette.
Her er det et bilde fra tettstedet Argentiere:
Som jeg også fortalte er det noen utrolige flotte alpintanlegg i alpene. Samtidig som de er flott er de også ekstremt mange av dem, og under er det er kart over bare en liten del av alpenes mange skianlegg:
Som sagt er også fjellene i Alpene utrolig spektakulære, og svært karakteristiske. De er ikke flate som fjellene i Norge, men har en utrolig spiss på toppen som nesten ser ut som man kan stikke seg på eller kammer som ser skarpe nok ut til å skjære seg på. Under er det et bilde av de fantastiske fjellene:
Som dere kanskje skjønner er alpene, med tettstedet Argentiere et fantastisk sted, som fører utrolig mange oppleveles du vil huske for livet med seg. Å dra hit er noe jeg på det sterkeste vil anbefale for de som vil få seg en naturopplevelse kombinert med en utrolig fart- og alpintopplevelse man sent vil glemme!
Kilder:
http://www.snl.no/system/images/signalbilder/a/alpene_2.jpg
http://www.snow-forecast.com/pistemaps/Argentiere_pistemap.jpg
http://hanzo.me.uk/photos/2002tmb/argentiere.jpg
Her er det et bilde fra tettstedet Argentiere:
Som jeg også fortalte er det noen utrolige flotte alpintanlegg i alpene. Samtidig som de er flott er de også ekstremt mange av dem, og under er det er kart over bare en liten del av alpenes mange skianlegg:
Som sagt er også fjellene i Alpene utrolig spektakulære, og svært karakteristiske. De er ikke flate som fjellene i Norge, men har en utrolig spiss på toppen som nesten ser ut som man kan stikke seg på eller kammer som ser skarpe nok ut til å skjære seg på. Under er det et bilde av de fantastiske fjellene:
Som dere kanskje skjønner er alpene, med tettstedet Argentiere et fantastisk sted, som fører utrolig mange oppleveles du vil huske for livet med seg. Å dra hit er noe jeg på det sterkeste vil anbefale for de som vil få seg en naturopplevelse kombinert med en utrolig fart- og alpintopplevelse man sent vil glemme!
Kilder:
http://www.snl.no/system/images/signalbilder/a/alpene_2.jpg
http://www.snow-forecast.com/pistemaps/Argentiere_pistemap.jpg
http://hanzo.me.uk/photos/2002tmb/argentiere.jpg
Norsk skrivedag med hjelp fra medelever!
Vi fikk i oppgave å skrive en tekst som skulle være ferdig før vi kom på skolen. Denne teksten skulle være i en forhåndsvalgt sjanger, og vi hadde fått noen oppgaver vi skulle basere oppgaven på. Jeg valgt å skrive et essay om språk og identitet. Når vi kom på skolen til norsk timen, skulle vi slå oss sammen med de andre som hadde skrevet et essay, også skulle vi rett og slett hjelpe hverandre med innspill på hvordan ting kunne gjøres, og kanskje komme med en idé eller to om hva slags tema vi kunne berøre.
Jeg var svært heldig med hvem jeg skulle arbeide med, og den personen som hjalp meg er en person som kan sine saker, og som faktisk ga meg masse hjelp og så ting jeg selv ikke hadde tenkt på. Ettersom det var flere ting denne personen satte fingeren på, var det også flere ting jeg kunne jobbe med. Jeg berørte blant annet flere spennende temaer og brukte konkrete eksempler for å understreke poengene mine, noe jeg overhodet ikke hadde gjort før jeg fikk hjelp. Jeg fikk også innspill på der jeg burde se mer på formuleringen min, og der jeg kanskje måtte bruke noen andre ord. Dessuten fikk jeg hjelp til å unngå slurvefeil, ettersom vi leste hverandres tekster med et kritisk syn rett før vi leverte.
Stort sett var dette det jeg forandret, og jeg ble fornøyd med resultatet, og følte at jeg leverte en mye bedre tekst enn den teksten jeg hadde forberedt. Dermed vil jeg også si at dette var noe jeg fikk et godt utbytte av, og som jeg satte pris på. Samtidig som dette var noe som hjalp meg veldig, som ser jeg også et par negative sider ved denne ordningen. For om det hjelper eller ikke blir veldig avhengig av hvilken person du skal arbeide sammen med. Hvis du må arbeide med en person som ikke tar det så serriøst, eller som rett og slett ikke vet så veldig mye om det å skrive tekster, så er det heller ikke så stor hjelp i det. Derfor synes jeg opplegget og resultatet av det blir litt vel avhengig av hvem det skal arbeide med, og hvis du er uheldig kan det rett og slett bli litt bortkastet å se på andre tekster og visa versa.
Men ettersom jeg var heldig denne gangen så synes jeg at opplegget er bra, og det er noe jeg er glad for om vi fortsetter med. Samtidig synes jeg at opplegget vi hadde på juletentamen, der vi fikk en tilbakemelding fra læreren, var enda bedre. Da fikk vi en konkret, serriøs og gjennomtenkt tilbakemelding, og med dette opplegget er vi også sikre på å få det, og slipper å være avhengig av det å være heldig eller ikke.
Men for all del! Dette er bedre enn en vanlig skrivedag ettersom den uansett skaper litt variasjon!
Jeg var svært heldig med hvem jeg skulle arbeide med, og den personen som hjalp meg er en person som kan sine saker, og som faktisk ga meg masse hjelp og så ting jeg selv ikke hadde tenkt på. Ettersom det var flere ting denne personen satte fingeren på, var det også flere ting jeg kunne jobbe med. Jeg berørte blant annet flere spennende temaer og brukte konkrete eksempler for å understreke poengene mine, noe jeg overhodet ikke hadde gjort før jeg fikk hjelp. Jeg fikk også innspill på der jeg burde se mer på formuleringen min, og der jeg kanskje måtte bruke noen andre ord. Dessuten fikk jeg hjelp til å unngå slurvefeil, ettersom vi leste hverandres tekster med et kritisk syn rett før vi leverte.
Stort sett var dette det jeg forandret, og jeg ble fornøyd med resultatet, og følte at jeg leverte en mye bedre tekst enn den teksten jeg hadde forberedt. Dermed vil jeg også si at dette var noe jeg fikk et godt utbytte av, og som jeg satte pris på. Samtidig som dette var noe som hjalp meg veldig, som ser jeg også et par negative sider ved denne ordningen. For om det hjelper eller ikke blir veldig avhengig av hvilken person du skal arbeide sammen med. Hvis du må arbeide med en person som ikke tar det så serriøst, eller som rett og slett ikke vet så veldig mye om det å skrive tekster, så er det heller ikke så stor hjelp i det. Derfor synes jeg opplegget og resultatet av det blir litt vel avhengig av hvem det skal arbeide med, og hvis du er uheldig kan det rett og slett bli litt bortkastet å se på andre tekster og visa versa.
Men ettersom jeg var heldig denne gangen så synes jeg at opplegget er bra, og det er noe jeg er glad for om vi fortsetter med. Samtidig synes jeg at opplegget vi hadde på juletentamen, der vi fikk en tilbakemelding fra læreren, var enda bedre. Da fikk vi en konkret, serriøs og gjennomtenkt tilbakemelding, og med dette opplegget er vi også sikre på å få det, og slipper å være avhengig av det å være heldig eller ikke.
Men for all del! Dette er bedre enn en vanlig skrivedag ettersom den uansett skaper litt variasjon!
onsdag 20. januar 2010
«Ord om å holde ut» av Tore Elias Hoel.
Diktet er et mystisk dikt, med flere underliggende betydninger. Det sier at det er for få ord for å om å ikke gi opp, og for mange ord for ubetydelige ting som snø og fjell. Jeg tror at det Hoel kritiserer arbeidsmoralen til folk som bor i rike land som Norge. Vi kan gi opp uten at dette vil ødelegge så mye at vi faktisk ikke gir oss. I diktet skriver Hoel: «Hvor mange ord har vi om å holde ut?», og jeg tror at med dette mener han at vi i land som Norge ikke holder ut hvis vi føler at noe ikke går, noe som også kan ses på som en kritisering av selvrespekten til nordmenn. Vi tror ikke at vi kan bedre, og gir derfor opp å forbedre ting. Når vi har så mange muligheter i Norge, er det ikke lenger farlig å gi opp, og derfor er dette noe arbeidsmoralen tar basis i.
Hoel stiller flere retoriske spørsmål i diktet sitt, noe som får og er med i diktet for å få leseren til å tenke. Han bruker sammenligninger i teksten sin, med at vi nordmenn har 50 ord for fjell, men nesten ingen om det å ikke gi opp. Dette kan hjelpe leseren til å få et perspektiv på hele saken, og det kan samtidig brukes til å understreke poenget Hoel vil få frem. Han spiller også på nasjonalistiske trekk og henvender seg til leseren i slutten av diktet, noe som gjør diktet mer personlig.
Kilde:
http://www.clipartguide.com/_named_clipart_images/0511-0810-2000-3265_Man_Giving_Up_clipart_image.jpg
Hoel stiller flere retoriske spørsmål i diktet sitt, noe som får og er med i diktet for å få leseren til å tenke. Han bruker sammenligninger i teksten sin, med at vi nordmenn har 50 ord for fjell, men nesten ingen om det å ikke gi opp. Dette kan hjelpe leseren til å få et perspektiv på hele saken, og det kan samtidig brukes til å understreke poenget Hoel vil få frem. Han spiller også på nasjonalistiske trekk og henvender seg til leseren i slutten av diktet, noe som gjør diktet mer personlig.
Kilde:
http://www.clipartguide.com/_named_clipart_images/0511-0810-2000-3265_Man_Giving_Up_clipart_image.jpg
tirsdag 19. januar 2010
Modernitet og modernisme
Jeg har fått i oppgave å ta for meg modernitet og modernisme, som i vår tid er blitt to viktige og sentrale begrep. Oppgaven lød som følger:
1. Forklar ved hjelp av eksempler hva henholdsvis modernitet og modernisme er. Hva har disse to begrepene felles, og hva skiller dem? Hvilket er begrepet "Det moderne prosjektet" mest beslektet med av disse to? Finn en passende illustrasjon.
Jeg vil starte med å ta for meg modernitet, ettersom modernisme er et langt mer omfattende begrep enn modernitet.
Modernitet:
Modernitet er noe så enkelt som en tidsperiode som startet på ca. 1600-tallet. Den tidlige moderniteten startet på 1600-1800-tallet. Men når moderniteten startet er veldig vanskelig å si, fordi den startet på forskjellige tider på forskjellige steder. Noe som kan beskrive dette er forskjellen på Norge og Storbritannia på 1850-tallet. På denne tiden var Storbritannia verdens mest moderne land, og hadde kommet svært langt i moderniseringen, mens Norge hadde såvidt begynte å modernisere seg. Når vi snakker om trekk ved moderniteten er det spesielt to viktige trekk som kjennetegner perioden:
- Endring i folks verdisystem
- Endring i de materielle forholdene.
Jeg vil bruke England som et eksempel på å forklare disse kjennetegnene på moderniteten. Det første kjennetegnet var: Endring i folks verdisystem. I England hadde vi tidlig, allerede på 1600-1700 tallet en veldig viktig endring. Adelen i England gikk fra å fokusere på å oppnå respekt fra kongen til å fokusere på kapitalistiske prinsipper, nemlig det å oppnå økonomisk vinning. For å oppnå økonomisk vinning må man investere, noe de gjorde i England. Her kommer det andre kjennetegnet inn, for fokuset på kapitalistiske prinsipper var med på å skape en industriell revolusjon. En industriell revolusjon går jo først og fremst ut på en stor endring i materielle forhold. Derfor oppfylt England tidlig begge de to kjennetegnene på moderniteten, og ble derfor også et av de tidligste modernistiske landene.
Kort sagt er moderniteten en tidsepoke som kjennetegnes av en endring i verdisystemer og en endring i de materielle forholdene.
Modernismen:
Modernismen er et langt mer omfattende begrep enn moderniteten, og jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Først vil jeg gjøre det klart at modernismen er en prosess som former moderniteten. Denne prosessen består av fem mindre prosesser, der man egentlig kan si at moderniseringen er en effekt av resten av de fem mindre moderniseringsprosessene. Denne effekten innebærer et styrket fokus på effektivitet og fornuft i kombinasjon med et fokus på individet og dets mulighet til å påvirke fremtiden på en positiv måte.
Få å gjøre tydelig var denne moderniseringsprosessen er, som da kalles modernisme, vil jeg ta for meg de fem fasene som prosessen består av, og si veldig kort hva de omhandler.
1. Industrialisering
Industrialisering skapte nye behov og nye produksjonsformer(masseproduksjon). Samtidig førte det til et langt mer mekanisert og effektivisert samfunn, der dette igjen skape en velstandsøkning. Men kanskje viktigst av alt, men tanke på modernismen, så skape industrialiseringen en rekke forandringer innenfor tradisjonelle kulturformer. Folk begynte å nytt, og ikke minst, de begynte å tenke selv.
2. Tiltakende fornuftstro
Dette var en kulturell prosess der tradisjonelle og religiøse forestillinger ble erstattet av fornuftige og vitenskapelige forklaringer. Dette førte til et nytt syn på politikk, kunnskap og moral.
3. Differensiering
Dette var en prosess der forskjellige produksjonssystemer begynte å kreve forskjellig kompetanse. Eksempler på slike profesjoner kan være lege og advokat. Dette førte til et nytt forhold mellom mennesker, der dette forholdet blir målrettet og selvisk, rasjonelt og kalkulert. Dette var igjen med på å skape behov for skolegang og kunnskapsproduksjon.
4. Individualisering
I denne delen av prosessen skulle mennesket bli sett på som det individet de faktisk var, og at de skulle behandles ut fra deres egen situasjon og ingen andres. Eksempel på dette var at man skulle beskattes ut fra individets situasjon og ikke ykrestilhørigheten. Følger av dette ble at individet nå var den viktigste politiske aktøren, ettersom det samme individet var langt mer fritt enn tidligere. Dermed kan man si at denne prossesen ble sett på som en prosess som økte politiske og økonomiske individuelle muligheter.
5. Framskrittstro
Navnet på denne prosessen taler for seg selv, nemlig at man hadde en langt større tro på fremskrittet og utvikling enn tidligere. Man syntes at hvert enkelt fremskritt var en positiv ting i seg selv.
Som sagt utgjør disse 5 prosessene og utviklingene til sammen modernismen, og at modernismen med disse prosessene er det som former moderniteten.
Nå har jeg tatt for meg begge begrepene, modernitet og modernisme, og forklart hva de er og hva de går ut på. Når jeg har gjort dette synes jeg det ikke lenger går å svare på resten av oppgaven. Ettersom moderniteten blir formet av modernismen, blir det rart og unødvendig å skille mellom dem, og jeg vil til og med si at "Det moderne posjekt" er noe som er beslektet med begge begrepene, og si hvem av dem de er MEST beslektet med blir vanskelig ettersom den ene former det andre. Derfor velger jeg å la de spørsmålene stå åpne, ettersom jeg mener at det blir feil å svare på de.
- En gang vil vi kanskje bli så modernistiske at roboter gjør alt for oss!
Kilder:
Tekst:
Egne notater fra: Historie og filosofi 2, Tid og tanke - Olsvik, Opsal, Monclair og Ringvej, utgitt av Aschehoug i 2008
Bilde:
http://www.flickr.com/photos/38509565@N00/2986616240/
1. Forklar ved hjelp av eksempler hva henholdsvis modernitet og modernisme er. Hva har disse to begrepene felles, og hva skiller dem? Hvilket er begrepet "Det moderne prosjektet" mest beslektet med av disse to? Finn en passende illustrasjon.
Jeg vil starte med å ta for meg modernitet, ettersom modernisme er et langt mer omfattende begrep enn modernitet.
Modernitet:
Modernitet er noe så enkelt som en tidsperiode som startet på ca. 1600-tallet. Den tidlige moderniteten startet på 1600-1800-tallet. Men når moderniteten startet er veldig vanskelig å si, fordi den startet på forskjellige tider på forskjellige steder. Noe som kan beskrive dette er forskjellen på Norge og Storbritannia på 1850-tallet. På denne tiden var Storbritannia verdens mest moderne land, og hadde kommet svært langt i moderniseringen, mens Norge hadde såvidt begynte å modernisere seg. Når vi snakker om trekk ved moderniteten er det spesielt to viktige trekk som kjennetegner perioden:
- Endring i folks verdisystem
- Endring i de materielle forholdene.
Jeg vil bruke England som et eksempel på å forklare disse kjennetegnene på moderniteten. Det første kjennetegnet var: Endring i folks verdisystem. I England hadde vi tidlig, allerede på 1600-1700 tallet en veldig viktig endring. Adelen i England gikk fra å fokusere på å oppnå respekt fra kongen til å fokusere på kapitalistiske prinsipper, nemlig det å oppnå økonomisk vinning. For å oppnå økonomisk vinning må man investere, noe de gjorde i England. Her kommer det andre kjennetegnet inn, for fokuset på kapitalistiske prinsipper var med på å skape en industriell revolusjon. En industriell revolusjon går jo først og fremst ut på en stor endring i materielle forhold. Derfor oppfylt England tidlig begge de to kjennetegnene på moderniteten, og ble derfor også et av de tidligste modernistiske landene.
Kort sagt er moderniteten en tidsepoke som kjennetegnes av en endring i verdisystemer og en endring i de materielle forholdene.
Modernismen:
Modernismen er et langt mer omfattende begrep enn moderniteten, og jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Først vil jeg gjøre det klart at modernismen er en prosess som former moderniteten. Denne prosessen består av fem mindre prosesser, der man egentlig kan si at moderniseringen er en effekt av resten av de fem mindre moderniseringsprosessene. Denne effekten innebærer et styrket fokus på effektivitet og fornuft i kombinasjon med et fokus på individet og dets mulighet til å påvirke fremtiden på en positiv måte.
Få å gjøre tydelig var denne moderniseringsprosessen er, som da kalles modernisme, vil jeg ta for meg de fem fasene som prosessen består av, og si veldig kort hva de omhandler.
1. Industrialisering
Industrialisering skapte nye behov og nye produksjonsformer(masseproduksjon). Samtidig førte det til et langt mer mekanisert og effektivisert samfunn, der dette igjen skape en velstandsøkning. Men kanskje viktigst av alt, men tanke på modernismen, så skape industrialiseringen en rekke forandringer innenfor tradisjonelle kulturformer. Folk begynte å nytt, og ikke minst, de begynte å tenke selv.
2. Tiltakende fornuftstro
Dette var en kulturell prosess der tradisjonelle og religiøse forestillinger ble erstattet av fornuftige og vitenskapelige forklaringer. Dette førte til et nytt syn på politikk, kunnskap og moral.
3. Differensiering
Dette var en prosess der forskjellige produksjonssystemer begynte å kreve forskjellig kompetanse. Eksempler på slike profesjoner kan være lege og advokat. Dette førte til et nytt forhold mellom mennesker, der dette forholdet blir målrettet og selvisk, rasjonelt og kalkulert. Dette var igjen med på å skape behov for skolegang og kunnskapsproduksjon.
4. Individualisering
I denne delen av prosessen skulle mennesket bli sett på som det individet de faktisk var, og at de skulle behandles ut fra deres egen situasjon og ingen andres. Eksempel på dette var at man skulle beskattes ut fra individets situasjon og ikke ykrestilhørigheten. Følger av dette ble at individet nå var den viktigste politiske aktøren, ettersom det samme individet var langt mer fritt enn tidligere. Dermed kan man si at denne prossesen ble sett på som en prosess som økte politiske og økonomiske individuelle muligheter.
5. Framskrittstro
Navnet på denne prosessen taler for seg selv, nemlig at man hadde en langt større tro på fremskrittet og utvikling enn tidligere. Man syntes at hvert enkelt fremskritt var en positiv ting i seg selv.
Som sagt utgjør disse 5 prosessene og utviklingene til sammen modernismen, og at modernismen med disse prosessene er det som former moderniteten.
Nå har jeg tatt for meg begge begrepene, modernitet og modernisme, og forklart hva de er og hva de går ut på. Når jeg har gjort dette synes jeg det ikke lenger går å svare på resten av oppgaven. Ettersom moderniteten blir formet av modernismen, blir det rart og unødvendig å skille mellom dem, og jeg vil til og med si at "Det moderne posjekt" er noe som er beslektet med begge begrepene, og si hvem av dem de er MEST beslektet med blir vanskelig ettersom den ene former det andre. Derfor velger jeg å la de spørsmålene stå åpne, ettersom jeg mener at det blir feil å svare på de.
- En gang vil vi kanskje bli så modernistiske at roboter gjør alt for oss!
Kilder:
Tekst:
Egne notater fra: Historie og filosofi 2, Tid og tanke - Olsvik, Opsal, Monclair og Ringvej, utgitt av Aschehoug i 2008
Bilde:
http://www.flickr.com/photos/38509565@N00/2986616240/
Essay og kåsseri kan få hvem som helst til å tenke!
Fremover i norskfaget på skolen skal vi ta for oss en sjanger som vi skal jobbe mer med og fordype oss i. Grunnen til at vi skal gjøre dette er fordi vi skal være best mulig forberedt til eksamen på våren. Trening på sjangere kan gjøre at vi får et bedre språk, og at sjangertrekk ikke er noe so vi trenger å slå opp under eksamen. Da kan vi jo det så godt fra før. Før vi skulle velge så skulle vi se på tekster vi har skrevet tidligere, og se hvilke tekster og hvilke sjangere vi har fått best fra, og velge på grunnlag av dette. Jeg har skrevet blandt annet en nynorsk kåsseri, og et essay på bokmålsform. Ettersom vi skulle velge en sjanger til hver form, så valgte jeg å velge kåsseri til nynorsken, og essay til bokmålen.
Det at det er disse sjangerne jeg har fått mest utteling på fra tidligere av, er ikke den eneste grunnen til at jeg velger dem. Grunnen til at jeg velger kåsseri er fordi det er en form for sjanger der det språklige ikke er det som vektlegges mest når det er oppe til vurdering. Man skal ha et muntlig språk, noe som gjør at man ikke trenger å jobbe så nøye med formulering. Ettersom at jeg sliter med grammatikken i nynorsken, så får jeg mer tid til dette når jeg ikke trenger bruke så lang tid på formuleringen min. Kåsseri er også noe jeg synes er morsomt å skrive, fordi det er en litt "fri" sjanger, og jeg kan ta noen sidesprang. Til bokmålen valgte jeg som sagt essay, og det er også her flere grunner til at jeg valgte denne sjangeren. Den viktigste grunnen er at jeg synes det er morsomt å skrive essay, ettersom dette er sjanger der undring er en stor del av den. Den skal få leseren til å tenke. Begge disse elementene er noe jeg synes er morsomt, kverne tanker rundt etiske eller moralske dilemmaer f.eks og stille retoriske spørsmål er innmari morsomt, og det får meg selv til å tenke over ting. Essay er også noe som krever en elegant måte å formulere seg på, og dette er noe jeg tidligere har fått høre på tilbakemeldinger på prøver, men også generelt, at jeg er ganske flink til. Derfor er dette en sjanger jeg gjerne vil skrive mer i, og utvikle skriveferdighetene til å skrive enda bedre essay. Dette blir bra!
Bilde kan illustrere refleksjon, som er en viktig del av sjangeren essay, gjennom den kraftige refleksjonen i vannet gir.
Kilde:
http://www.flickr.com/photos/amstersam/3952623966/
Det at det er disse sjangerne jeg har fått mest utteling på fra tidligere av, er ikke den eneste grunnen til at jeg velger dem. Grunnen til at jeg velger kåsseri er fordi det er en form for sjanger der det språklige ikke er det som vektlegges mest når det er oppe til vurdering. Man skal ha et muntlig språk, noe som gjør at man ikke trenger å jobbe så nøye med formulering. Ettersom at jeg sliter med grammatikken i nynorsken, så får jeg mer tid til dette når jeg ikke trenger bruke så lang tid på formuleringen min. Kåsseri er også noe jeg synes er morsomt å skrive, fordi det er en litt "fri" sjanger, og jeg kan ta noen sidesprang. Til bokmålen valgte jeg som sagt essay, og det er også her flere grunner til at jeg valgte denne sjangeren. Den viktigste grunnen er at jeg synes det er morsomt å skrive essay, ettersom dette er sjanger der undring er en stor del av den. Den skal få leseren til å tenke. Begge disse elementene er noe jeg synes er morsomt, kverne tanker rundt etiske eller moralske dilemmaer f.eks og stille retoriske spørsmål er innmari morsomt, og det får meg selv til å tenke over ting. Essay er også noe som krever en elegant måte å formulere seg på, og dette er noe jeg tidligere har fått høre på tilbakemeldinger på prøver, men også generelt, at jeg er ganske flink til. Derfor er dette en sjanger jeg gjerne vil skrive mer i, og utvikle skriveferdighetene til å skrive enda bedre essay. Dette blir bra!
Bilde kan illustrere refleksjon, som er en viktig del av sjangeren essay, gjennom den kraftige refleksjonen i vannet gir.
Kilde:
http://www.flickr.com/photos/amstersam/3952623966/
Abonner på:
Innlegg (Atom)
